En inkluderende opplæring er avhengig av at en ser forskjellighet og stor spredning i evner og forutsetninger som det som skolen som fellesskap normalt skal romme og møte. Alle skal møtes ut fra de behovene for støtte til læring som de har (Nilsen, 2017). I overgangen fra en mer segregert skole til den inkluderende skolen skole vi ser i dag, la man vekt på skolenes evne til å møte mangfoldet av elever som skulle få plass i enhetsskolen. Inkludering handler om å endre helheten slik at alle finner en plass der. Inkludering stiller ikke krav til elevenes evne til å tilpasse seg for å få innpass i den eksisterende skolen, men utfordrer heller skolens evne til å tilpasse seg de eksisterende behovene hos alle elever. I et inkluderende læringsmiljø har dermed alle sin naturlige plass i det faglige og sosiale fellesskapet, og ingen betegnes derfor som inkluderte. En nødvendig forutsetning for et inkluderende læringsmiljø er at skolen verdsetter mangfoldet. Dette kommer også tydelig frem i intensjonene i §om tilpasset opplæring hvor det heter at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev.

Inkludering er et viktig utdanningspolitisk prinsipp som er nedfelt både i internasjonale erklæringer og konvensjoner, samt nasjonale styringsdokumenter som gjelder for både barnehage og skole. Salamancaerklæringen var sentral i forståelsen av hvordan spesialundervisningen skulle organiseres og inkluderende praksiser i skolen. Erklæringens prinsipper gir en overordnet guide om hvordan en skal organisere og planlegge spesialundervisning. Erklæringen representerer et skifte i fokus fra det enkeltes barn særskilte behov til vanlige skolers evne til å imøtekomme alle barn og gi dem tilfredsstillende opplæring uavhengig av barnets egenskaper, interesser, evner eller opplæringsbehov. Det står i Salamanca erklæringen at alle barn med særskilte behov skal ha tilgang til vanlige skoler som skal imøtekomme barnas behov gjennom en barnesentrert pedagogikk. Videre står det i erklæringen at vanlige skoler med en inkluderende praksis er det mest effektive middelet for å bekjempe diskriminerende holdninger, utvikle tolerante nærmiljø og et inkluderende samfunn, samt å oppnå at alle barn får opplæring.

Inkludering handler om at alle elever skal oppleve at de har en naturlig plass i fellesskapet. De skal føle seg trygge og kunne erfare at de er betydningsfulle, og at de i tillegg får medvirke i utformingen av sitt eget tilbud (Meld. St. 6 (2019-2020),. s. 11). Kunnskap om hvordan elevene opplever skolegangen, er en viktig ressurs for å realisere god opplæring for hver enkelt og skape et inkluderende fellesskap i skolen (Tangen, 2019). Inkludering kan beskrives som fellesskap, deltakelse, medvirkning og læringsutbytte. Med fellesskap menes her tilgang til sosialt fellesskap med jevnaldrende i det allmennpedagogiske tilbudet i eget nærmiljø. Deltakelse beskrives som en toveis prosess, og handler både om å bidra inn i fellesskapet, og samtidig ta imot fra fellesskapet. Medvirkning innebærer mulighet til å bli hørt og til å påvirke egen situasjon, og læringsutbytte om at alle skal gis mulighet til faglig og sosial læring og utvikling (Haug, 2017).

På den ene siden uttrykker begrepet inkludering verdier og visjoner om likeverd og likebehandling, og på den andre siden organisatoriske, administrative, faglige og praktiske tiltak. Når man omtaler inkludering eller inkluderende opplæring, kan det være formålstjenlig å skjelne mellom ulike dimensjoner som ledd i en mer samlet forståelse av begrepet. I en teoretisk eller analytisk gjennomgang av disse dimensjonene kan man skjelne mellom disse, mens det i virkeligheten eller i praksis vil være vanskeligere. I praksis vil det være et dynamisk samspill mellom dem, og det er dette samspillet som er avgjørende for elevens helhetsopplevelse. For å realisere inkludering er det viktig at vi har en forståelse av hva det innebærer i praksis. Det fins ulike beskrivelser av hvordan vi skal forstå inkludering. Disse beskrivelsene vektlegger ulike sider ved inkludering, samtidig som de også utfyller, og delvis overlapper hverandre.

I modellen under kan du lære mer om de ulike dimensjonene og perspektivene på inkludering i opplæringen.

Begrepet likeverdig opplæring henger sammen med prinsippene om inkludering, tilpasset opplæring og retten til spesialundervisning. I NOU-en fra 2009 forklares likeverdig opplæring som «å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi» (NOU 2009: 18).

For å sikre at alle får et likeverdig opplæringstilbud kreves det av og til at en forskjellsbehandler og differensierer, og gir enkelte elever spesialundervisning. Og kanskje er det slik at de faktisk føler seg mer inkludert i små felleskap hvor de opplever faglig og sosial inkludering på et nivå tilpasset deres forutsetninger og evner. Ifølge Marit Uthus (2020) sitt begrep helsefremmende inkludering er det noen ganger best for elevers psykiske helse å «ta del i segregerte læringsfellesskap for å oppnå positive opplevelser av tilhørighet og mestring" (s. 176).

I videoen under kan du se en kjent situasjon for mange ansatte i skolen. Realiteten i klasserommet og i opplæringen for øvrig går på akkord med elevenes behov og rettigheter. Ut i fra det du nå har lært om inkludering kan du reflektere over elever i denne situasjonen er tilstrekkelig inkludert i opplæringen.