Mye brukte modeller viser at lærere må ha en sammensatt kompetanse for å kunne implementere eller benytte digitale verktøy og løsninger i  opplæringen. Det er flere modeller og rammeverk der ute angående integrering av klasseromsteknologi. Uansett hvilket rammeverk eller modell du bruker for å strukturere tilnærmingen din til teknologiintegrasjon, er det viktige at du anvender en og reflekterer over hvorfor og hvordan du arbeider. Digitale lære- og hjelpemidler kan være nyttige for å fremme elevenes tenkning, lesing og skriving. Men de kan også komme i veien for læring eller bare virke som en distraksjon. Noen ganger er en blyant og et linjert papir den beste teknologien for en gitt læringssituasjon. Nøye overveide valg om teknologi er nøkkelen til å sikre vellykket integrasjon som transformerer læring.

TPACK er et rammeverk utviklet av Punya Mishra og Matthew Koehler (2006) fra Michigan State University. Modellen definerer de tre typene kunnskap lærere benytter når de designer læringssituasjoner: teknologisk-, pedagogisk- og innholdskunnskap. Rammeverket illustrerer hvordan disse tre kunnskapsområdene samhandler og overlapper hverandre når man planlegger elevlæring. Når teknologiintegrasjon er mest vellykket, designer lærere oppgaver som engasjerer elevene i en dyp utforskning av innhold og/eller ferdigheter ved å bruke effektiv pedagogikk og et velvalgt digitalt verktøy.

Kjernen i TPACK-rammeverket er det komplekse samspillet mellom tre primære kunnskapsformer: Innhold (CK), Pedagogikk (PK) og Teknologi (TK). TPACK-tilnærmingen går utover å se disse tre kunnskapsbasene isolert. TPACK-rammeverket går videre ved å vektlegge hva slags kunnskap som ligger i skjæringspunktene mellom tre primærformer: Pedagogisk innholdskunnskap (PCK), Teknologisk innholdskunnskap (TCK), Teknologisk pedagogisk kunnskap (TPK) og Teknologisk pedagogisk innholdskunnskap (TPACK).

Effektiv teknologiintegrasjon for pedagogikk rundt et spesifikt emne krever utvikling av følsomhet for det dynamiske, transaksjonsmessige forholdet mellom de ulike kunnskapskomponentene som befinner seg i unike sammenhenger. Individuelle lærere, klassenivå, skolespesifikke faktorer, demografi, kultur og andre faktorer fører til at enhver situasjon er unik, og ingen enkelt kombinasjon av innhold, teknologi og pedagogikk vil gjelde for hver lærer, hvert fag eller hvert syn på undervisning.