CIPP-modellen
CIPP-modellen (Context, Input, Process, Product) er et verktøy for evaluering som brukes til å forbedre og vurdere prosjekter og tiltak i opplæringen. Modellen gir en helhetlig tilnærming ved å fokusere på kontekst, ressurser, gjennomføring og resultater. Ved å bruke CIPP-modellen kan barnehager, skoler og lærere systematisk evaluere undervisning og læringsmiljø, noe som gjør det enklere å identifisere forbedringsområder og sikre at målene oppnås på en effektiv måte.
CIPP-modellen ble utviklet av Stufflebeam på 60-tallet. Hensikten da var utvikle et evalueringsverktøy for å kunne evaluere og forbedre undervisning og læring i skolen. Målet med modellen er at man kan undersøke alle nivåene som er involvert i utviklingen og gjennomføringen av et tiltak. Da med henblikk på både planlegging, gjennomføring og resultater av tiltak.
Det engelske akronymet CIPP står for Kontekst, Input, Prosess og Produkt. Modellen passer både for å evaluere tiltak knyttet til sosiale og relasjonelle anliggender og mer faglige tiltak. Man kan også anvende modellen som en summativ evaluering, altså hvordan har tiltaket fungert, eller formativt som et utgangspunkt for planleggingen av tiltaket. I forelesningen under går vi grundigere inn på modellen og hvordan vi kan bruke den for å evaluere og planlegge tiltak i opplæringen.
Under ser du CIPP-modellen. Husk at det handler om evaluering av alle disse fire punktene. Evaluering av Kontekst, evaluering av Input, evaluering av Prosess og evaluering av Produkt.
Evalueringens rolle
CIPP-modellen kan både benyttes i planleggingen av et tiltak (formativ) og i evalueringen av et tiltak (summativ). De to ulike rollene har ulike formål som begge peker mot at de tiltak og opplegg man iverksetter skal være godt planlagt og fulgt opp.
Formativ rolle
Dersom evalueringens rolle er formativ er hensikten å legge til rette for å gjennomføre et godt planlagt tiltak. Spørsmålene knyttet til de ulike delene i modellen kan da for eksempel være:
Summativ rolle
Når man har gjennomført et tiltak eller et opplegg kan man benytte modellen for å evaluere de ulike delene i modellen. På denne måten kan man identifisere hva som har vært vellykket eller mindre vellykket og da også hvorfor.
Man kan også oppsummere den summative evalueringen på denne måten. Husk at det da handler om evaluering av alle punktene i modellen.
Referanseliste
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Gyldendal akademisk.
Stufflebeam, D. L., & Coryn, C. L. S. (2014). Evaluation theory, models, and applications. John Wiley & Sons Inc
Tetzchner, S. V. & Hesselberg, F. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.
Stufflebeam, D. L., & Coryn, C. L. S. (2014). Evaluation theory, models, and applications. John Wiley & Sons Inc
Tetzchner, S. V. & Hesselberg, F. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.