Kartleggingshjulet
Kartleggingshjulet er utviklet for å systematisere prosessen fra bekymring til en eventuell sakkyndig vurdering fra pedagogisk psykologisk tjeneste. Men også for å synliggjøre hvordan skolen og PPT skal samarbeide om kartlegging og tilrettelegging, både innenfor individuell tilrettelegging og tilpasset opplæring.
Kartlegging er et sentralt element i den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Tiltakskjeden er en prosess som skal sikre elevene tilstrekkelig tilrettelegging basert på individuelle behov. For lærere og ansatte i opplæringsarenaer er kartlegging og utprøving av tiltak en viktig del av hverdagen og utviklingsarbeidet i organisasjonen. Den spesialpedagogiske tiltakskjeden er blant annet utarbeidet for å synliggjøre samarbeidet mellom skole og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), og viser prosessen fra skolen/bhg mottar en bekymring om at en elev ikke tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Sentrale lover i denne prosessen er § 11-1, § 11-2, § 11-6 og § 11-7. I spesialpedagogisk sammenheng og tilknyttet elevenes psykososiale miljø kan det også være relevant å se til kapittel 12 og da særlig § 12-4 om skal aktivitetsplikt i skolemiljøsaker. Kartleggingene som blir gjennomført kan vise at elevene har behov for tiltak rettet mot miljøet og elevenes trivsel på skolen.
Kartleggingshjulet synliggjør prosessen fra mottatt bekymring frem til en eventuell sakkyndig vurdering fra PPT foreligger, og skolen kan iverksette spesialpedagogiske tiltak. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir utarbeidet en eventuell sakkunnig vurdering. I hele denne prosessen skal eleven selv og foresatte involveres.
Eleven eller elevens foresatte kan kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut om eleven har behov for individuelt tilrettelagt opplæring, og eventuelt hvilken opplæring eleven har behov for. Undervisningspersonalet skal vurdere om eleven trenger individuell tilrettelegging, og melde fra til rektor når slike behov er til stede. For spesialpedagogen eller læreren i skolen vil den første halvdelen av kartleggingshjulet være mest relevant. Første halvdel viser hvordan skolen skal gå frem fra man mottar en bekymring om en elev frem til man eventuelt skal skrive en pedagogisk rapport og henvise til PPT.
Refleksjonsspørsmål
Hvordan arbeider din skole eller barnehage med disse prosessene?
Hvem er det som har ansvaret for kartleggingen, og er dette satt i system?
I hvilken grad opplever du at kartleggingsarbeidet fører til endring av praksis og tiltak i din organisasjon?
Hvem er det som har ansvaret for kartleggingen, og er dette satt i system?
I hvilken grad opplever du at kartleggingsarbeidet fører til endring av praksis og tiltak i din organisasjon?
Kartleggingshjulet det er vist til over innbefatter hele prosessen fra bekymring til eventuelt vedtak om individuell tilrettelegging og viser hvordan skolen og PPT skal arbeide for å strømlinjeforme prosessen. For skolene sin del kan prosessen fremstilles slik
Referanseliste
Hesselberg, F., & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk.
Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging i spesialpedagogisk praksis. I E. Befring, K.-A. B. Næss, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (6. utg., s. 153–167). Cappelen damm akademisk.
Knudsmoen, H., Forfang, H. & Nordahl, T. (2015). «Med rom for alle» - Kvalitetssikring av spesialundervisning i Lillehammerskolen. Spesialpedagogikk 15 (3)
Knudsmoen, H., Mæland, E. N. & Løken, G. (). Pedagogisk systemarbeid ved bruk av pedagogisk analyse. I R. B. Fasting (red.). Pedagogisk systemarbeid - Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-Tjenesten (s. 119 - 132). Cappelen damm
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del—Verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Mitchell, D., & Sutherland, D. (2020). What really works in special and inclusive education: Using evidence-based teaching strategies (3. utg.). Routledge.
Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utg.). Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.
Utdanningsdirektoratet. (2024). Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/
Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging i spesialpedagogisk praksis. I E. Befring, K.-A. B. Næss, & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (6. utg., s. 153–167). Cappelen damm akademisk.
Knudsmoen, H., Forfang, H. & Nordahl, T. (2015). «Med rom for alle» - Kvalitetssikring av spesialundervisning i Lillehammerskolen. Spesialpedagogikk 15 (3)
Knudsmoen, H., Mæland, E. N. & Løken, G. (). Pedagogisk systemarbeid ved bruk av pedagogisk analyse. I R. B. Fasting (red.). Pedagogisk systemarbeid - Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-Tjenesten (s. 119 - 132). Cappelen damm
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del—Verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Mitchell, D., & Sutherland, D. (2020). What really works in special and inclusive education: Using evidence-based teaching strategies (3. utg.). Routledge.
Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utg.). Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.
Utdanningsdirektoratet. (2024). Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/veileder-for-tilpasset-opplaring-og-individuell-tilrettelegging/