OBSERVASJON
Observasjon er en sentral metode for kartlegging i skole og barnehage, der lærere og pedagoger systematisk observerer barns atferd, utvikling og læring i hverdagslige situasjoner. Denne metoden gir verdifull innsikt i elevenes styrker, utfordringer og behov, og er avgjørende for å tilpasse opplæringen og gi riktig støtte. Observasjon som kartleggingsverktøy bidrar til en helhetlig forståelse av barnet i sin læringskontekst.
Observasjon står sterkt som metode i spesialpedagogisk kartlegging, og er en viktig del av kartleggingsprosessen. På denne siden kan du lese om observasjon som generelt, ulike observasjonsteknikker og feilkilder i observasjon. For å bli en bedre observatør må man ha kunnskap og bevissthet om vanlige feilkilder i observasjon, kunnskap om observasjonsmetoder og aktiv trening i begge disse aspektene ved kartleggingsmetoden.
For å kunne arbeide med observasjon og kartlegging på en fruktbar måte er det vesentlig å ha kunnskap både om atferdsvansker som fenomen, om skolen som system, og de begrensningene og mulighetene som ligger i å ta i bruk systematisk observasjon (Damsgaard, 2005, s. 17). Man må med andre ord ha bred kunnskap og kompetanse for å kunne arbeide med observasjon på en hensiktsmessig og formålstjenlig måte. Igjen kommer vi tilbake til kartleggingskompetanse, hvor det å beherske metodene og å kunne tolke resultater ulike perspektiver står sentralt.
Hvilke erfaringer har du med å benytte observasjon som kartleggingsmetode?
Observasjonsteknikker
Som det blir tatt opp i videoen over har man ulike teknikker å ta i bruk i pedagogisk observasjon. Noen eksempler på ulike teknikker kan være.
1. Observasjonsskjemaer uten faste kategorier
Observasjonsnotater uten faste faste kategorier kan være en god metode for å få oversikt og overblikk over en situasjon eller hendelse. Metoden egner seg som et utgangspunkt for videre kartlegging. Dette kan da betraktes som en form for ustrukturert observasjon, som kanskje kan lede til en mer strukturert observasjon. Denne formen kan da kanskje danne et utgangspunkt for å formulere observasjonsspørsmål.
Illustrasjonen ved siden av er et eksempel på hvordan man kan ta notater uten faste kategorier.
2. Observasjonsskjemaer med temaer/åpne kategorier
Observasjonsskjemaer med temaer eller åpne kategorier er relativt lik observasjonsskjemaet uten faste kategorier, men har noe mer konkretiseringer og slik at etterarbeidet går raskere.
3. Observasjonsnotater med lukkede kategorier
Ditt fokus er strengt avgrenset du vet hva du er ute etter. Kan også være atferdsregistreringer, og sette kryss når en atferd oppstår.
Denne er spesielt egnet for å få overblikk over deltakelse i klassene. Eksempelet viser en situasjon hvor læreren ønsket å få overblikk over kommunikasjonen med elevene, og hvordan dette artet seg i løpet av en time.
Etter observasjonen oppsummerer man observasjonsdataen og strukturer dem i et skjema.
4. Minuttobservasjoner og andre typer tidsbrukstudie
Minuttskjemaer er hensiktsmessige for å kunne observere samme begrensede situasjon ved flere anledninger. Dette kan for eksempel være; Hva skjer ved oppstarten av en time/aktivitet?
Tilpass skjemaet til situasjonen, og det som skal observeres. I eksempelet er det flere kolonner, men man kan velge ut noen av dem.
Det karakteristiske med denne metoden er at man benytter korte, på forhånd definerte, tidsintervaller, og at man på forhånd har avtalt når observasjonen skal finne sted. Fordel sette inn konkrete tiltak
Man kan også lage skjemaet for å tilpasse observasjoner av enkelt barn eller elever.
4. Sosiogram
Denne metoden brukes for å observere sosiale relasjoner, kommunikasjon, utvekslinger, osv... Gjennom sosiometriske kartlegginger kan man identifisere relasjoner mellom elevene, og også mellom lærer og elev.
Metoden egner seg for å finne ut om det er noen som er i sentrum for manges oppmerksomhet, om det er noen som er isolerte eller oversette, om kommunikasjonen er gjensidig og om noen til stadighet tar kontakt med andre uten å få respons.
Også i denne metoden bør man bestemme seg på forhånd hva man skal observere.
Referanseliste
Barnehageloven.(2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata.
Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet: Observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis (3. utg.).Gyldendal.
Damsgaard, H. L. (2003). Med åpne øyne: Observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Cappelen akademisk forlag.
Hesselberg, F., & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologiskarbeid. Gyldendal akademisk.
Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging ispesialpedagogisk praksis. I E. Befring, K.-A. B. Næss, & R. Tangen (Red.),Spesialpedagogikk (6. utg., s. 153–167). Cappelen damm akademisk.
Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utg.). Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.
Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet: Observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis (3. utg.).Gyldendal.
Damsgaard, H. L. (2003). Med åpne øyne: Observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Cappelen akademisk forlag.
Hesselberg, F., & Tetzchner, S. V. (2016). Pedagogisk-psykologiskarbeid. Gyldendal akademisk.
Klem, M., & Hagtvet, B. E. (2019). Kartlegging ispesialpedagogisk praksis. I E. Befring, K.-A. B. Næss, & R. Tangen (Red.),Spesialpedagogikk (6. utg., s. 153–167). Cappelen damm akademisk.
Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (2. utg.). Gyldendal.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.