Mange tiltak i skole og barnehage blir rutinemessig praksis uten at de har dokumentert virkning eller er blitt sammenlignet med andre tiltak. Vanens makt er sterk i praksis; mange profesjonsutøvere gjør det de kan, ikke nødvendigvis det de skal. Noen tiltak gir gode resultater, andre er ikke like vellykkede. Tiltak må følges opp, vedlikeholdes og evalueres. Vurderinger av tiltak som blir satt i gang er derfor en helt nødvendig del av oppfølgingsprosessen. I dette ligger det en erkjennelse av at barn med den samme typen vansker er forskjellige og kan trenge ulike tiltak.

Evaluering skal kontrollere om tiltakene har den ønskede virkningen, om ressursene blir brukt på en måte som fremmer læring og utvikling. Både for individrettede og andre tiltak må det være en tidsplan for når man skal gjennomgå ressursbruken og effekten av tiltakene for å vurdere om det er behov for justeringer. Evalueringen bør først se på om tiltakene er gjennomført etter intensjonen. Dersom tiltaket er implementert som planlagt skal man evaluere resultatene av tiltaket.

Tetschner og Hesselberg (2017, s. 201) viser også til noen punkter som kan være gode å ha med seg når man evaluerer tiltak i skole og barnehage.

Evaluering og revidering av tiltak kjenner nok mange igjen fra blant annet den spesialpedagogiske tiltakskjeden, kartleggingshjulet og pedagogisk analyse. I pedagogisk analyse er det to punkter som er knyttet til