Pedagogisk analyse

Pedagogisk analyse er et verktøy som hjelper lærere med å forstå og forbedre læringsprosesser i klasserommet. Gjennom systematisk refleksjon over undervisningsmetoder, elevprestasjoner og læringsmiljø, kan lærere identifisere utfordringer og tilpasse undervisningen til elevenes behov. Målet med pedagogisk analyse er å fremme en mer målrettet og inkluderende opplæring som støtter hver elevs utvikling.
Publisert: 26.09.2024
Kartlegging skal altså være et verktøy for å komme frem til egnede tiltak. Hvordan vi analyserer kartleggingsdataen som foreligger vil også være avgjørende for effekten av tiltakene vi iverksetter. Pedagogisk analyse kan anvendes i  skoler og barnehager for å løse utfordringer i praksis på ulike nivåer i organisasjonen. Denne modellen legger vekt på analyse av det datamaterialet som innhentes og det er denne grundige analysen som kan identifisere de utfordringer som opprettholder uønsket praksis. Som er pedagogisk analyse en trinnvis modell som viser hvordan man går fra kartlegging til tiltak, og evaluering/revidering av tiltakene som har blitt iverksatt.  
I pedagogisk analyse er det viktig at man bruker flere datakilder. Sentralt i pedagogisk analyse er innhenting av mer praksisnære data fra situasjoner som oppleves som utfordrende og supplerer på mange måter data fra for eksempel mer standardiserte prøver. Like viktig som selve kartleggingen er refleksjon og analyse av datamaterialet. Selve analysene av datamaterialet skjer gjennom tre perspektiver, system, aktør og individ. På denne måten reduseres individ og system som adskilte størrelser, og de fremtrer i større grad som komplementære størrelser for å forstå praksis.
Hvordan arbeiderer dere med analyse av kartleggingsresultater på din arbeidsplass?

Modellen

I modellen under kan du gå gjennom de ulike fasene i pedagogisk analyse.  

Forelesningen

Under kan du se hele forelesningen om pedagogisk analyse i sin helhet.

Analyse av situasjoner og utfordringer

I analysedelen av LP-modellen må man definere utforingene man skal jobbe med. Det er dette som danner grunnlag for tiltakene og strategiene som skal tas i bruk. Denne analysen må være klart avgrenset fase i drøftingen. Sammenhengen mellom opprettholdende faktorer og problematisk eller uønsket læringsatferd kan illustreres gjennom en sammenhengssirkel (Nordahl & Overland, 2021, s. 54). Bildet under er sammenhengssirkel hvor man analyserer faktorer som bidrar til at atferdsproblemene kommer til uttrykk. Det er her ikke snakk om risikofaktorer ved elevene eller miljøet, men observerbare forhold som er med på å danne her-og-nå situasjonen.
Etter å ha utviklet en sammenhengssirkel for situasjon kan man velge ut hvilke faktorer som er mest presserende. Kanskje kan man ha en anonym avstemming blant de involverte om hvilke faktorer man skal fokusere på først. På denne måten involveres alle prosessen og de ulike aktørene får eierskap til avgjørelsene som blir tatt.
Hvordan arbeiderer dere med utvikling av tiltak og strategier på din arbeidsplass?

Referanseliste

Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet: Observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis (3. utg.). Gyldendal akademisk.
Jahnsen, H. & Nordahl, T., Jahnsen, H. & Nordahl, T. (2011). Innovasjonshefte: Hvordan drive utviklingsarbeidet med LP-modellen. Lillegården Kompetansesenter
Knudsmoen, H., Mæland, E. N. & Løken, G. (2018). Pedagogisk systemarbeid ved bruk av pedagogisk analyse. I R. B. Fasting (Red.). Pedagogisk systemarbeid: Endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og PP-tjenesten (s. 119 – 132). Cappelen damm akademisk
Nordahl, T., Sørlie, M.-A., Manger, T., & Tveit, A. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge: Teoretiske og praktiske tilnærminger. Fagbokforlaget.
Nordahl, T. & Overland, T. (2021). Tilpasset opplæring og inkluderende støttesystemer: Høyt læringsutbytte for alle elever. Gyldendal.
Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage: Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Cappelen Damm Akademisk.