Ross Greene og Stuart Ablon sin teori om problemløsning gjennom samarbeid handler om en perspektivendring fra å anse atferd som en egenskap ved individet til en reaksjon på noe. Greene (2011) snakker da om at det det finnes ingen vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig  (Tønnesen, 2016, s. 7).

Green (2011) omtaler to perspektiver på hvordan utfordrende atferd. Oppsummert handler disse to perspektivene om det Greene kaller "Won’t or Can’t." Det første perspektivet, "Barn gjør det bra hvis de vil," fokuserer på å få barnet til å "ville" gjøre det bra, mens det andre perspektivet, "Barn gjør det bra hvis de kan," retter seg mot å finne ut hva som hindrer barnet og hva som ligger i veien for at de kan mestre situasjonen. Som du ser, gir disse perspektivene to ulike innfallsvinkler til hvordan vi handler i møte med utfordrende atferd, og hvordan vi forstår de utfordringene mange barn og unge opplever og uttrykker. I videoforelesningen under finner du en kort presentasjon av teorien generelt.

Det handler da om å forstå at barns vanskelige atferd ikke handler om egenskaper, men om at det er noe som oppleves som vanskelig for dem (Fogany , et al,. 2007). I denne teorien er elevmedvirkning også viktig; problemløsning gjennom samarbeid med barnet. Kanskje kan barnet lære en av ferdigheten gjennom denne prosessen.

Hvis man har vært tydelig på hvilke forventninger man har til en elev og føler seg trygg på at forventningene er kommunisert på en måte som eleven kan ta imot og forstå, men likevel opplever at eleven ikke gjør som man ber om, har man en situasjon man må løse. I metoden problemløsning gjennom samarbeid skisseres det 3 valgmuligheter for å løse en slik situasjon, plan a, b eller c.

Plan-B er en strategi der man sammen med eleven forsøker å finne en løsning på problemet som ivaretar både elevens og lærerens bekymringer. Det er denne strategien som kalles problemløsning gjennom samarbeid. Plan-B øker sannsynligheten for at eleven tilegner seg ferdigheter som kan gjøre fremtidige utfordringer lettere å håndtere. For å ta i bruk plan b må man kjenne eleven godt og gjør en grundig kartlegging.

Bak hver eneste utfordrende atferd ligger et uløst problem eller en mangelfull ferdighet (eller begge) (Greene, 2011). Analyse av mangelfulle ferdigheter og uløste problemer (AMFUP) er et skjema som er utviklet av Greene for å kunne kartlegge hvilke ferdigheter barnet mangler eller strever med. I forelesningen over om Plan B vises det også til Johannessen og Bakken (2020) som sier at man også må forsøke å få kartlegge hvor og når uønsket atferd oppstår. De skisserer da fire områder for kartlegging: