Endringsarbeid i skoler og barnehager handler om samarbeid og kultur i organisasjonen. Pedagogisk utviklingsarbeid er en kontinuerlig prosess som tar sikte på å forbedre undervisningsmetoder, læringsmiljø og elevenes prestasjoner og trivsel. Pedagogisk utviklingsarbeid kan da også innebære å utvikle nye undervisningsmetoder som er bedre tilpassetelevenes eller lærlingenes behov. Dette arbeidet er et vesentlig element for å sikre at skolen holder tritt med endringer i samfunnet, teknologi og pedagogiskforskning. Samarbeidet og refleksjonen mellom lærere skal handle om både eleveneslæring og den pedagogiske praksisen, og sammenhengene mellom undervisning og læring. Kollektiv satsing på enkelte områder står ikke i kontrast til annet utviklingsarbeid som foregår generelt. Det vil si at man utnytter de eksisterende strukturene samt de støttefunksjonene man har tilgang på. Utviklingsarbeidet, lærernes samarbeid og holdninger til fornying er derfor sentralt for utvikle og forbedre organisasjonens og lærerne praksis, samt elevenes læring. I den overordnede delen av fagfornyelsens benyttes betegnelsen profesjonsfaglig fellesskap for å understreke den kollektive dimensjonen ved utviklings- og pedagogisk systemarbeid.

Det forventes at lærerne er i stand til å driveeget utviklingsarbeid og bidra til en kultur for kunnskapsdeling når det gjelder undervisning i digitale omgivelser. På denne måten vil læreren kontinuerlig videreutvikle sin digitale kompetanse og bidra til å utvikleelevenes, skolens, kollegaenes og lærerprofesjonens digitale kompetanse. Læring i organisasjoner innebærer og ta i bruk tilgjengelige kunnskaper og ressurser for å forbedre organisasjonens praksis (Fasting & Sundar, 2018, s. 40).

Overordnet betyr profesjonelle læringsfelleskap at de profesjonelle i skolen, lærere og ledere, skal samarbeide i felleskap for å lære av hverandre. Profesjonelle læringsfellesskap er ikke ett møte, men heller å forstå som en arbeidsmåte som preger hele kulturen og hverdagen i en skole. Samarbeidet og refleksjonen mellom lærere skal handle om både elevenes læring og den pedagogiske praksisen, og sammenhengene mellom undervisning og læring. For profesjonelle læringsfelleskap er konsekvensen av dette fokuset på læring at drøftingene må basere seg på gyldig og pålitelig informasjon om elevenes læring og undervisningen, noe du kan lære mer om i kapitlene om Kartlegging og Elevmedvirkning. En viktig del av pedagogisk utviklingsarbeider å identifisere behovene til elevene eller lærlingene og tilpasseundervisningen deretter (Nordahl & Overland, 2021). Dette kan gjøres ved å samle inn data om læringsresultater og evaluere undervisningsmetoder og læreplaner, for eksempel gjennom pedagogisk analyse. Gjennom grundige analyser av den pedagogiske praksisen kan det identifiseres opprettholdende faktor som hemmer læring og utvikling. Gjennomendringer betingelser i pedagogisk praksis kan vi gi barna, elevene og lærlingene våre et bedre læringsutbytte.

Figuren under illustrerer ulike skolers endringsvillighet. Pendelskolene er de skolene som hopper litt tilfeldig fra det ene endringsarbeidet til det andre uten en strategisk plan for arbeidet. De lar seg lett rive med av nye trender, og har dermed kanskje en svak identitet eller et klart verdigrunnlag. Konfliktskolene preges av lite systematisk arbeid og at det ofte oppstår motstand mot endring og utvikling. De ansatte arbeider mye for seg selv og gjør motstand mot endringsforslag som kommer fra ledelsen. Ledelsen fremstår ofte som lite tydelige og støttende overfor de ansatte. Det er derfor ofte motstand og konflikter knyttet til  endringsarbeidet i skolene. Tradisjonsskolene kan gjerne jobbe systematisk, men fremstår som lite endringsvillige. Både de ansatte og ledelse gjør som de alltid har gjort og det er derfor lite utvikling. Skoler med nye handlingsrom kjennetegnes med mye endringsvilje. De har en tydelig ledelse som både kan lede og administrere arbeidet. Dette fører til at de ansatte viser lite motstand og disse skolene framstår som er samkjørt organisasjon (Sunnevåg et al., 2012).

Felles forståelse for betydningen av samarbeid om kvalitetsutviklingsarbeidet mellom aktører og på tvers av aktørgrupper, blir av flere aktører løftet fram som et avgjørende premiss for å lykkes med å heve kvaliteten i skolen (NOU, 2023: 1, s. 154). For å lykkes med å utvikle en kollektiv praksis, har også skolekulturen en avgjørende betydning. Behovet for god kommunikasjon og samarbeid med kollegaer blir også trukket fram og lærere har behov for gode arenaer der de i fellesskap kan bearbeide og fortolke informasjonen på bakgrunn av egen kunnskap, erfaringer og praksis.

Som Fasting (2018) skriver i "Kultur for endring og organisasjonsutvikling" krever utviklingsarbeid og endringsprosesser samarbeid og forståelse mellom flere aktører i opplæringsinstitusjonene. Det er da avgjørende at profesjonsfellesskapet har en forståelse for hva som skal gjøres og hvorfor man skal gjøre det. I denne korte videoen under kan du høre argumentasjonen for dette:

John Hattie (2009) som blant annet har forsket på hva som har størst innvirkning på elevenes læring viser til at en av de mest signifikante faktorene for elevenes læringsutbytte er lærernes evne til å samarbeide og utvikle seg. Dette er også et sentralt kjennetegn ved skoler som oppnår gode resultater. I videoen under legge Hatti frem resultatene sine under en TEDx talk.